Foto: Jonathunder – Eget verk

Det finnes minst to varianter av røye i Norge; ferskvannsrøye og sjørøye. Siden disse kan stamme fra samme kull er det imidlertid uklart om man kan kalle dem genetiske varianter. Hva som avgjør om de blir anadrome eller ikke er også uklart, men tilgangen på mat i den første levetiden er trolig en av faktorene. Det er også et åpent spørsmål om såkalt dvergrøye og dypvannsrøye kan kalles egne varianter. Bekkerøye (S. fontinalis) og kanadarøye (S. namaycus) regnes som egne arter. Det er altså fortsatt uklarheter med hensyn til inndelingen av røye.

Sjørøye er i likhet med sjøørret anadrom. I enkelte innsjøer forekommer i tillegg tydelig adskilte populasjoner av ferskvannsrøya. Disse variantene har vanligvis et utseende og levesett som skiller seg fra normalformen. Hvordan slektskapet og dannelseshistorien er mellom variantene er omdiskutert og omtales gjerne som «røyeproblemet».

Røye ligner i hovedtrekk på ørret, men skjellene er fysisk mindre og finnene gjerne noe spissere og mer markerte. Fargen er grønn-brun på ryggen og orange-rød i buken. Kanten av buk- og gattfinnen er hvit. Det øvre kjevebeinet rekker helt bak den bakre del av øyet.