Ørret hva velger den?

Stor ørret biter ikke akkurat på hva som helst. Så hva skal vi velge å sette i enden av snøret?
Ørret er en selektiv fiskeart. Noen fisker bare med én metode etter ørret. Da er valget såre enkelt: Knyt på det du pleier, og sats på at troen på metode og redskap er sterkere enn alt annet. Faktum er jo at den som fisker ørret med stor intensitet og innlevelse, ofte også lykkes. Hemmeligheten ligger ganske enkelt i at det legges mye energi i alle kast, og at oppmerksomheten er maksimal i hele fiskeperioden.

Men, den som kombinerer intensitet og fiskekløkt med ulike metoder og redskap, kommer oftest ut med best resultat. Mens de små fiskene gaper over det meste, er stor ørret ofte mer selektiv.

Fluer for nesten alle forhold: Med fluestang er det mulig å presentere alt fra digre tubefluer til bittesmå tørrfluer, og det tas stor ørret på begge ytterligheter. Likevel kan fiske etter de store ørretene mange ganger minne litt om laksefiske.

Det ville nok blitt tatt mere stor ørret om flere satset på store fluer framfor tørrfluer eller nymfer. Tubefluer og store streamere er noen av stikkordene.

For å fiske harmonisk énhånds med tyngre fluer, er det ei litt kraftig stang, kanskje i klasse 7 eller 8, som gjelder. Kasteteknikken må uansett tilpasses at vi har noe tungt i enden av fortommen. Snøret må få strekke seg godt ut, og dette minner litt om slukkasting. Nok backing på snella er et annet tips.

I mange vassdrag lever stor ørret mye av småfisk. Dermed er det naturlig å lokke med kunstig agn som minner om fisk. Om den store ørreten ikke lever av småfisk, tar den likevel ofte en streamer. En stor munnfull er en lur munnfull, for i fiskens verden betyr en stor bit tilførsel av mye energi.

Kreasjoner bundet på streamerkrok et bra alternativ. Stikkord kan være store øyne, mylar, sølv og lange vinger i hår eller kanskje marabou. Der fisken lever av mørk fisk på bunnen, synes fluer med brun eller svart vinge å fungere. Der den lever av pelagisk småfisk som ofte er blank, vil sølv kropp være et stikkord.

Noen er i stand til å lage utrolige fiskeimitasjoner ved hjelp av lim. Aktuelle mønstre kan være fluer av typen Muddler, Streaking Caddis, Zonker, Matuka og Wooly Bugger.

Mange ørretfiskere er negative til tubeflue. Det hører liksom laksefisket til. Uansett er tubefluer lette å binde, og de er effektive. Sølv kropp og litt flash i en svart vinge kan gjøre utslaget.

Sluk – enkelt og greit: Selv om wobblerne er blitt mer og mer populære innen spinnfisket, er sluken fortsatt dominerende og høyst aktuell. Godt konstruerte sluker har en gange i vannet som frister til hogg, og de har den store fordelen framfor både wobblere og spinnere at kastene kan bli svært lange.

Sildesluker kaster langt, og imiterer byttefisker veldig bra. Litt av hemmeligheten ved dette fisket er å variere mellom raskt turtall og nesten stopp i innsveivingen. En flyktende småfisk som nærmest stopper for å hvile, synes ganske uimotståelig.

Fiskeformede sluker av typen Toby og Halnekongen er erfaringsmessig gode. Også disse kan med fordel sveives inn med varierende hastighet, men konstruksjonen gjør at de slår varierende og fint ut også med jevn gange.

De største slukene av typen Storauren er et stort måltid til de store fiskene. Noen mener at de fisker aller best i litt ruskete vær. Dette er også sluker som brukes under dorgefiske, hvor svært lette og tynnplatede skjesluker også kommer til sin rett.

I elv med sakte strøm, og der det skal kastes moderat langt i vann, må spinnere prøves. De letteste spinnerne har stort sett så tandre kroker at du bør skifte til kraftigere saker. Da må gjerne kroken klippes av, men den ekstra splittringen som så monteres har en positiv virkning, nemlig at avstanden til skjea blir større. For de fleste har kjent de ofte gjentatte slagene mot sluken når fisken får et slag av skjea uten å nå kroken.

Wobbleren er en sinnssyk bra etterligning av en liten fisk. Så tas det da også mye stor fisk nettopp med en slik kunstig fisk i snøreenden. Wobbleren er ikke spesielt langtkastende, og brukes en flytende modell, er multiline å foretrekke. Ved fiske fra land kan wobbleren derfor være særlig effektiv om kvelden og mot natta, når stor ørret blir modigere og våger seg inn på grunna under matleting.

En spesielt effektiv og artig metode er å rykke den flytende wobbleren inn i overflatestilling. Dette minner svært mye om en skadd fisk som prøver å nå land, og kan friste stor ørret over evne. Til dorging fra båt er den standard utstyr.

Skrevet av: Dag Kjelsaas for Villmarksliv