Makrell

Den største jeg har tatt

Makrell (Scomber scombrus)

Er en pelagisk fisk som er vanlig i det nordlige Atlanterhavet og Middelhavet. Den har et karakteristisk utseende med svarte striper langs kroppsiden, og er blant de mest kjente fiskene i Sør-Norge, både som matfisk, til sportsfiske og som et tegn på sommer. Unge eksemplarer kalles for pir.
Den har en strømlinjeformet kropp tilpasset et liv der den svømmer raskt i de frie vannmasser. Arten foretar lange vandringer og kommer inn til norskekysten om sommeren. Fisket etter makrell har stor økonomisk betydning, og Norge er blant landene med størst fangst. Det tradisjonelle norske makrellfisket har foregått i Skagerrak og Nordsjøen. I de siste årene har arten vandret lenger nord enn før, og den er nå vanlig også i Nord-Norge.

 

Kroppsbygning

Kroppen er spoleformet og strømlinjet. Fargetegningene og småfinnene bak de to store ryggfinnene gjør at makrell ikke kan forveksles med andre vanlige fiskearter i Norge. Mellomrommet mellom fordypningen rundt første ryggfinne og andre ryggfinne er omtrent 1,5 ganger så langt som fordypningen.
Ryggen skinner i grønt eller blått og langs sidene er en rekke uregelmessige mørke bånd. Buksiden har aldri flekker eller striper. Skjellene er små, og kroppen føles myk når en tar på den.
Makrellen har ikke svømmeblære og kan derfor raskt endre dybde. Den må alltid være i bevegelse for at nok oksygenrikt vann skal strømme gjennom gjellene. Maksimal størrelse er en lengde på 66 cm og en vekt på 3,5 kg.
Vanlig størrelse er opptil 40 cm og 700 g.

Levevis

Makrellen er en utpreget stimfisk og stimene kan bli enorme. Det er rapportert om stimer som er 9 km lange, 4 km brede og 40 m dype.Av og til inngår andre arter, som taggmakrell, i stimene. Om sommeren lever makrellen pelagisk i de øvre vannlagene, mens den om vinteren oppholder seg på 200–250 m dyp. Den er hovedsakelig utbredt i kaldt og temperert vann over kontinentalsoklene. Arten foretrekker en vanntemperatur høyere enn 6 °C.
Den viktigste føden for makrell er plankton, for eksempel hoppekreps og krill, som siles ut av vannet ved hjelp av gjellene. Den tar også krabbelarver, pilormer, sildefisker og torskefisker. Kannibalisme er heller ikke uvanlig. Under overvintringen tar makrellen til seg liten eller ingen næring.
Store makreller kan vandre flere tusen kilometer i løpet av et år. De sesongmessige forflytningene går fra gyteområdene om våren til gunstige sommerbeiter og videre til trygge og energibesparende overvintringsplasser. De største og mest erfarne individene vandrer lengst. Avkommet har større sjanse for å overleve på de sørligste gytefeltene. Forekomsten av byttedyr er derimot størst i nord, samtidig som konkurransen om byttet er mindre der.
Det meste av gytingen skjer i nærheten av kystene. Hos den østlige populasjonen skjer gytingen i februar–mai utenfor Spania og Portugal, i mars–juli vest for Irland og Storbritannia, og i mai–juli i Nordsjøen og Skagerrak. En gjennomsnittlig hunn gyter mellom 200 000 og 450 000 egg i løpet av en sesong.[7][8]
Eggene svever fritt i vannet og klekkes etter 5–7 døgn. Larvene driver med havstrømmene til de er ca. 10 mm og går da over til et aktivt levevis. Ett år gamle makreller er omtrent 21 cm, og to år gamle makreller 28 cm. Kjønnsmodenhet inntreffer når den er rundt 30 cm lang. Makrellen kan bli over 20 år gammel.