Ferskvann
Abbor
Abboren blir vanligvis 15-25 cm lang og veier ca 50-150 gram. Enkelte eksemplarer kan bli betydelig større, lengder opp til 35 cm og vekt opp til 1 kg er ikke uvanlig. Større abborer enn 1 kg er sjelden, men forekommer. Norsk sportsfiskerekord er 3,1 kg. Den største abboren som er registrert er sannsynligvis en finsk abbor på 3,6 kg. Det er hunnen som blir størst, hannen blir sjelden tyngre enn 300 gram.Abborens ryggfinne er ensfarget unntatt de to-tre svarte segmentene helt bakerst. Ryggfinnens taggete stråler står i forbindelse med giftkjertler hvis gift også kan være mildt irriterende for menneskehud. Abboren har ikke tenner, bare en skarp gom.
Adferd
Abboren spiser kun animalsk føde, og dietten endres etter hvert som abboren vokser. Det første året, eller fram til den er ca 5 cm lang spiser den mest dyreplankton. Deretter begynner den å spise ulike bunndyr, og fra den er ca 15 cm går den over til å spise småfisk, artsfrender inkludert.
Abboren liker seg best der det er vannplanter eller sunkne trær hvor den kan finne gjemmesteder. Småabbor går helst i stim når de jakter på mat, mens større fisk lever oftere ensomme eller går sammen med bare noen få andre individer av samme størrelse på jakt etter mat. Abboren er mest aktiv om dagen.
Abboren blir kjønnsmoden i 2-4 års-alderen. Da er den gjerne 10-15 cm lang. Hannene blir normalt kjønnsmodne 1-2 år tidligere enn hunnene. Abboren gyter om våren, etter at isen har gått. Den gyter helst på relativt grunt vann. Eggene er kapslet inn i et gelèlignende stoff, slik at de henger sammen i en lang remse som henger seg fast i siv og andre planter. Normalt klekkes eggene ca 1-2 uker etter gyting, men hvis det er varmt i vannet, dvs 10-15 grader, klekkes de etter omtrent 1 uke.
Utbredelse
Abboren er utbredt over hele Europa nord for Alpene, og i Russland helt øst til elvene Lena og Kolyma i Sibir. I Norge har den to utbredelsesområder, ett i Troms og Finnmark, og ett på østlandet. Utbredelsesområdet på østlandet strekker seg fra Lindesnes til Sør-Trøndelag. Den finnes også i enkelte vann i Nordland.
Bekkerøye
(Salvelinus fontinalis)
Er en fisk i laksefamilien.
Den stammer opprinnelig fra de østlige traktene av Nord-Amerika og sør-Canada.
Bekkerøya kan bli opptil 40 cm lang, og veier da noe over 1 kg.
Den ligner mye på bekkeørret både i utseende og levemåte, og den har blitt en ettertraktet sportsfisk.
Bekkerøye er satt ut flere steder i Sør-Norge siden denne er mer motstandsdyktig mot sur nedbør enn f.eks. ørret.
Lutvann ved Oslo er et kjent bekkerøyevann, men hovedområdet er nok i Njardheimsområdet i øvre Sirdal, der feks Rosskreppfjorden er et kjent vann med særdeles stor fisk.
Kjennetegn
Bekkerøya er mørk grønn til brun med marmorering i lysere farger på ryggen og ofte halen. Mage og finner på undersiden av fisker er ofte røde, og fisken har ofte røde prikker. Rødfargen på magen blir kraftigere i gytetiden.
Den største registrerte lengden på bekkerøye er 86 cm, og den største vekta er 9,4 kg. Den kan nå en alder på minst 7 år, kanskje det dobbelte på steder den er satt ut.
Brasme
(Abramis brama)
Brasme er en stor fiskeart i karpefamilien.
Beskrivelse
Brasme blir vanligvis 0,5–3 kg, men den kan bli opptil 8-9 kg og 75 cm.
Norgesrekorden på stang er fra Steinsfjorden i Ringerike og veide hele 5,526 kg[1], eller 276 gram mer enn den gamle rekorden (som var fra samme området).
Kroppen er høy og sammentrykt fra sidene.
Den kan ligne på sin mindre slektning flire, men kan skilles ved antallet finnestråler i gattfinnen.
Brasme har 23-32, mens flire har 19-22.
Utbredelse og habitat
Brasme finnes i ferskvann i Europa nord for Alpene og Pyreneene og østover mot Aralsjøen og Kaspihavet. I Østersjøen, Aralsjøen og Kaspihavet finnes den også i brakkvann.
I Norge er utbredelsen hovedsakelig på Østlandet, men den finnes også i spredte vann oppover mot Trøndelag, og sørover mot Agder fylkene.
Atferd
Brasmen blir kjønnsmoden i 3-6 års alderen og gyter normalt i perioden mai-juni.
Den gyter i puljer, og det er helt normalt at antall egg kommer opp i mellom 200-300 tusen.
Gytingen finner sted fortrinnsvis i grunne viker/sideelver med mye vegetasjon.
Brasmen er også en av de fiskene som når høyest levealder, og det er dokumentert fisk over 30 år.
Canadarøye
Canadarøye er en laksefisk som lever i mange innsjøer i Nord-Amerika.
Den er også utsatt mange andre steder som sportsfisk, blant annet i Trøndelag og på Østlandet.
Norsk svarteliste 2007 vurderer ho som en høyrisikoart fordi den kan gjøre så store innhogg i de naturlige bestandene av aure og røye.
Kjennetegn
Som andre røyer har canadarøya lyse prikker på mørk grønn til grå bunn, men fargen varierer med miljøet.
Ryggen er alltid lyst marmorert, og halen er dypt kløfta.
Arten har et stort hode og er svakt underbitt, og kan bli opptil 126 cm og 46 kg.
Den hører derfor til de største rene ferskvanns -laksefiskene.
Levesett
Canadarøya trives både på grunt og dypt vatn, og er en vandrende art.
Siden de for det meste er reine ferskvannsfisk (opptrer en sjelden gang i brakkvann) blir vandringen avgrenset av størrelsen på vassdraget og den enkelte fisken.
Canadarøye er rovfisk som et vidt spekter av ulike dyr: fisk, krepsdyr, insekt, ferskvannssopp og små pattedyr, og noen bestander et plankton heile livet.
Disse populasjonene vokser sakte, vert tidligere kjønnsmodne og dør relativt unge sett i henhold til de som spiser fisk.
Gyting
Gytinga skjer om natta, når på året det skjer varierer med utbredelsesområdet.
Hannen kommer til gyteplassen først og bruker tiden på å vaske stein. Når hunnen kommer noen dager seinere tek hannen til å kurtisere henne ved å presse seg mot henne og skjelve. Eggene faller så ned i hulrom på bunnen, og de gytende skilles. Prosessen blir gjenopptatt helt til hunnen er tom for egg. Ofte kan så mange som sju hanner og tre hunner delta i en stor massegytingsseanse.
Canadarøye i Norge
Canadarøya kom til Norge tidlig på 1970-tallet, da yngel fra ett klekkeri i Sverige ble satt ut i Rømmervannene, Kvesjøen og Murusjøen i Lierne. Den dag i dag er det formeiringsdyktige bestander her. Dette vassdraget renn videre ut i den svenske Ångermanälven, så videre norsk spredning vil ikke kunne skje derifra. I dag har ei likevel funnet arten både i ni innsjøer i Nord-Trøndelag, og i Tunnsjøen (Lierne) og Limingen (Røyrvik). Om fisken formerer seg her er fremdeles uklart.
I Oslo ble Canadarøye satt ut i Lutvann og Nøklevann som et eksperiment i 1985.
I alle fall i Lutvann ser det ut til å forekomme gyting. Det foreligger også noen usikre observasjoner fra Maridalsvatnet.
Gjedde
(Esox lucius)
Er en fiskeart i slekten gjedder
Gjedda finnes i tempererte og arktiske områder i Eurasia og Nord-Amerika.
Den liker best grunne innsjøer og stilleflytende elver med mye vegetasjon. Gjedde kan forekomme i områder med brakkvann.
I Norge finnes det gjedde på Østlandet, i Trøndelag, Troms og i Finnmark.
Det er usikkert når og hvordan gjedda kom til Norge, men den har eksistert her i flere hundre år.
Gjedde i Tyrifjorden og Eikeren er omtalt i tekster fra henholdsvis 1743 og 1756, men opprinnelsen blir ikke omtalt.
Forskere regner imidlertid denne arten med til de såkalte Finnmarksfiskene, fisk som innvandret østfra da Østersjøområdet var ferskvann og Glomma drenerte til Vänern i Sverige. Arten er senere spredt til flere vann, også til Vestlandet og Sørlandet.
Beskrivelse
Gjedda er en langstrakt fisk med en flat og bred snute. Ryggfinnen og gattfinnen sitter langt bak på kroppen og er like lange.
Hanngjedda oppnår sjelden en vekt på mer enn 8 kg, mens hunngjedda kan komme opp i mer enn 20 kg. Norgesrekorden er en gjedde på 19,6 kg, tatt i garn ved Synneren på Ringerike.
Den største gjedda som er fanget med stang ble tatt av 11 år gamle Tore Harry Halvorsen i et badevann ved Grimstad i 2006 og veide 18,7 kilo.
Den største gjedda som noen gang er tatt ble fanget i garn i en innsjø nær Dannstadt i Tyskland i 1983 og veide hele 30,5 kilo. Verdensrekorden (IFGA) på stang er på ca. 24,8 kg og innehas av Lothar Louis. Rekordgjedda ble tatt i innsjøen Grefeern i Tyskland den 16. oktober i 1986.
Atferd
Gjeddene holder ofte til på steder med mye vegetasjon som blekjer (vannliljeblader) og siv.
Den er en glupsk rovfisk med skarpe tenner som spiser det meste den kommer over av andre fisker, frosker, vannrotter og mindre vadefugler.
Gjedda er en svært hurtig fisk som kan gjøre lynraske utfall mot byttedyr.
Den er derimot ikke en særlig utholdende svømmer og står derfor ofte rolig i vegetasjonen og venter på at et passende bytte skal komme forbi.
Om vinteren trekker gjeddene ofte ut på dypere vann. Gytetiden er i perioden mars-mai.
Økonomisk betydning
Gjedde er en god matfisk og i Sverige fanges det årlig ca. 3000 tonn. Den er også en populær sportsfisk.