Fiske med kunstig agn er noe mennesket har gjort helt siden steinalderen.
De aller først kunstige agnene har nok vert laget av skjell og bein.
Siden har materialer som hår og fjær, metaller kommet til , og i vår moderne tid har vi begynt å lage kunstige agn av plast materialer av forskjellige slag.
Wobbleren er en litt spesiell variant av sluk som har fått navnet sitt på grunn av den spesielle bevegelsen den gjør i vannet.
En riktig Wobbler skal vrikke fra side til side i en rullende bevegelse i vannet, mens øvrige sluker enten roterer eller slingrer fram og tilbake.
Det er mange år siden den første moderne wobbler ble laget.
Historien går slik at Sportsfiskeren James Heddon satt ved elvebredden og spikker på et stykke bark.
Da han ble lei av å spikke, kastet han bark biten på vannet.
En fisk kom opp og tok etter bark biten, og av det fikk han ideen om å bruke bark til å lage en sluk.
Resultatet ble en liten fiske lignende sak med en skje av metall under haken.
Skjeen fikk sluken til å dykke litt dypere i tillegg til at sluken fikk en mer rullende gange i vannet.
Han fikk overbevisende mye fisk på sluken sin, og begynte å utvikle flere varianter og farger.
I dag er Heddon sine wobblere bare en av mange andre produsenter av slike sluker.
Heddon gav inspirasjon til svært mange, inklusiv Lauri Rapala som startet den berømte Rapala fabrikken i Finland.
Wobbleren blir ikke bare brukt til elv-fiske, men også i vann, innsjøer og sjø.

Wobbler fiske i sjøen ligner mye på wobbler fiske i ferskvann.
Mange av de samme wobblerne brukes, men da gjerne med andre kroker.
Det salte sjøvannet krever at man har saltvanns bestandige kroker.
Slike kroker er som regel galvaniserte, eller har ett belegg av lakk, eller nikkel.
Wobblere kan brukes på de fleste fiskearter, men det mest spennende fisket foregår etter sjøørret, laks, eller lyr.
Er man ute etter lyr, så fisker man som oftest fra båt, og ved å trolle eller drive litt fra land og kaste mot land.
Lyren liker seg langs svaberg som det vokser litt tang og tare på.
Fisken står oftest tett oppunder land for å angripe hurtig.
Wobblere fra 5 til 12 cm er de beste til slik fiske.
Man kan gjerne også fiske fra land, hvor man da finner seg en god plass hvor der gjerne står en stim med lyr utenfor.
Bytt gjerne innsveivingshastighet, og wobbler ofte. Lyren er glad i nye ting som kommer svømmende, og går fort lei av at samme sluken passerer ti ganger på rad.
Når det gjelder Sjøørret , så liker denne fisken seg på grunnere partier hvor der er blandings bunn av sand og stein med tang og tare på steinene.
Slik bunn kalles ofte for leopardbunn på grunn av det spraglete utseende fra oss fiskere sin vinkel.
De siste 20 årene har det blitt utviklet en krysning mellom wobbler og sluk som er spesielt egnet til fiske på slike plasser.  
Sluken kalles for en kyst wobbler, og er egentlig en sluk som er utformet slik at den beveger seg noe likt en wobbler.
Kyst wobbleren har ingen skje, slik en ekte wobbler har. Den er også typisk tyngre enn en wobbler, for at den skal synke fort, men samtidig så er den lettere enn en vanlig kastepilk, eller skje-sluk.
De siste fem-seks år har det kommet til enda en variant av wobbler, eller krysning mellom wobbler og sluk.
Dette er Jerk bait.
Jerk bait finnes i mange varianter fra de letteste som faktisk flyter, men dykker når man sveiver inn, til de riktig dyptgående, som veier gjerne 60-70g.
Kjennetegnet til en Jerk bait er den typiske flatklemte fasongen,som skal få sluken til å skjene ut til siden ved rykkvis inn-sveiving.
Den kanskje mest kjente metoden å bruke wobbler er ved trolling.
I sjøen troller man gjerne på 8-10 meters dyp, og med store, silde lignende wobblere. 
Ved slikt fiske er det gjerne laks eller sjøørret man er ute etter.
For å få sluken ned til riktig dyp bruker man gjerne «downrigger», eller dyp-vanns paravan.
Eller en dyp-vanns dorg, ofte kalt lakse-dorg.
En dyp-vanns dorg  har ett torpedo lodd i enden av dorge snøret,ovenfor loddet er det tre til fem for-tømmer.
Disse varierer i lengde i forhold til avstanden fra loddet, med kortest nederst(ca 5m), og lengst øverst (Gjerne opp til 30m). 

Matthew G. Hauge