Oter

Den mest aktive form for mataukfiske er fiske med oter.
Oteren er en omlag 60 centimeter lang trefjøl med et søkke som kjøl, slik at den står loddrett i vannet.
Linen fra fiskeren er festet i en ståltrådbøyle litt foran midten av oteren.
Både elveoteren og den vanlige oteren lager du med enkle midler.
Når du begynner å ro eller gå langs stranda skjærer oteren utover og følger deg parallelt så langt fra deg som linen rekker.
På linen fester du fortommer med fluer.
Bruker du tørrfluer fisker det best når lengden på fortommene justeres slik at fluene danser på vannflata.
Oterlina er gjerne 20 meter lang med åtte fluer.
Flua nærmest oteren kan gjerne være en våtflue med fem til seks meter lang fortom.
Oteren snur du ved å bråslippe lina slik at kontaktpunktet mellom oter og line glir bakover.
Går du langs en strand er det nyttig å kunne snu oteren og gå tilbake.
Fra båt kan du bruke to otere hvor lina er bundet sammen, en oter på hver side av båten.
Når fisken biter, fører du fluene til oteren på den andre siden av båten.
Dermed behøver du ikke å stoppe for å ta inn fisk.
Den ene oteren vil fiske effektivt hele tiden.
Oterfiske er særlig effektivt etter harr.
De største fiskene får du sent på høsten, etter at den første snøen har kommet.
Slukoter er en større og kraftigere oterfjøl og i stedet for fluer bruker du små sluk og spinnere.
Fortommen til hver sluk kan være fra tre til ti meter.
Slukoteren er mer krevende å manøvrere enn vanlig oter på grunn av de lange fortommene.
Elveoteren har ikke søkke slik som vanlige otere, men består av to parallelle fjøler, nærmest en katamaran, og fungerer best der det er strøm.
Oterfiske tar mye småfisk hevder kritiske røster.
Det er mye sant i det, men i de fleste vann burde det fiskes mer småfisk for å få en sunnere fiskebestand.
Oteren tar ikke bare småfisk, med en oter og en god fiskeplass blir det generelt sett bra med matfisk.
Både slukoter og flueoter kan gi gode resultater i sjøen.