Duppfiske.

Du behøver ikke dupp dersom du kjenner bekken eller vannet godt, og under bevegelig markfiske, som i elver er duppen mest i veien.
Under dette fisket kreves det etter manges mening minst like mye av fiskeren som under fluefiske.
Her skal vekta på søkket nøye tilpasses strøm og dybdeforhold, og all oppmerksomhet rettes mot senas bevegelse og hva som skjer i enden av snøret.
Andersduppen og tilsvarende typer åpner for enkelt markfiske med slukstanga, da agnet med et lite søkke er gjemt inni selve duppen.
Når duppen lander i vannet, glir agnet ut og synker til ønsket dybde.
Når fisken virkelig er på hugget kan dette være en grei løsning, men til følsomt fiske etter treg fisk er det for grovt.
Da må vi ty til mer følsomme dupper, som pennedupper eller antennedupper (bombere).
Med splitthagel på sena belastes duppene så det meste av kroppen er under vann. Dermed føler fisken mindre motstand når den biter, og fisket blir mer følsomt.
Vær klar over at duppen er årsak til mangt en tapt fisk.
Den varsler så for førende pålitelig, og det krever erfaring og gode nerver mens du venter med tilslaget. De første små skjelvingene forteller at fisken er bortpå og smaker, men du må vente. For tidlig tilslag napper bare kroken ut av fiskemunnen.
På stille vann er det viktig at du lodder dybden før du begynner markfiske med dupp. Bruk tungt søkke og still dybden til duppen flyter.
Da fisker dere ved bunnen, det er vanligvis mest effektivt også når du meiter med dupp.